Hva er egentlig en airfryer, og hvordan fungerer den? Hva kan man lage med en airfyer? Hvorfor er det blitt så populært? Hva er forskjellen på en airfryer og frityr eller ovn? Hvilken airfryer skal jeg kjøpe? Kan man bruke airfryer til alt? I løpet en serie av flere innlegg får du svarene på alt du trenger å vite om airfryer.
I del 1 går vi gjennom hva en airfryer er, og hvordan den skiller seg fra en vanlig ovn eller frityrkoker.
I 2010 introduserte Philips en Airfryer på en teknologimesse i Berlin. Det var den nederlandske oppfinneren Fred Wan Der Wilj som ønsket å bøte på et problem: Det fantes nemlig ingen måte å lage sprø pommes frittes på, uten å bruke frityr. I ovner med over- og undervarme blir ikke pommes fritten sprø mens ovn med varmluft tørker den ut og lager gjennomtørr pommes frittes. I en microbølgeovnen sier det seg selv at pommes fritten blir "soggy". Dette er kanskje et problem for spesielt interesserte, men hvis man tenker på hvor mye frityrolje man får i seg av en porsjon med pommes frittes, hadde det kanskje vært greit med et alternativ. Philips' markedsføring la vekt på nettopp airfryer som et sunnere alternativ til frytyr, og tok verden med storm. Vi skal komme tilbake til om Airfryer er sunnere i et senere innlegg, da vi mener det ikke er helt riktig
Hva er en airfryer og hvordan skiller den seg fra en vanlig ovn eller frityrkoker?
Airfryer vs frityrkoker: Airfryer er egentlig et misvisende ord ettersom den ikke friterer maten i frityrolje. Når mat friteres i en frityrkoker senkes den i varmt fett slik at fuktigheten trekkes ut av maten samtidig som den brunes og blir sprø. Fettet setter også smak på maten.
En airfryer er derimot en liten ovn som varmer maten med varmluft, og bruker ingen, eller lite olje. Derfor vil også teksturen, konsistensen og smaken være forskjellig om man bruker airfryer eller frityrkoker.
Airfryer vs ovn: Man kan si at airfryer kanskje likner mer en tradisjonell ovn med varmluftsfunksjon. Den største forskjellen her er at airfryer har et betydelig mindre ovnsrom som skal varmes opp. Det gjør at den når ønsket temperatur mye fortere, slik at du sparer på både energi og tid. I tillegg har en airfryer ofte høyere rotasjonshastighet på den varme luften som sirkulers, slik at maten fortere kan bli sprø på utsiden uten å tørke inn på innsiden.
For nerden: Et dypdykk i forskjellene.
For å virkelig forstå hva som skjer i en airfryer, så må vi se på noen av varmefordelingsprinsippene.
Konveksjon - Varmluftsfunksjon:
Varmluftsfunksjonen har som formål å varme opp luft slik at varme luftmolekyler varmer opp maten som molekylene treffer på sin vei. I motsetning til en vanlig ovn (hvor luft blir varmet opp og stiger mens kald luft prøver å erstatte den og igjen blir varmet opp, stiger og skaper bevegelse i luften), vil en ovn med varmluftsfunksjon ha en elektrisk vifte som skaper bevegelse i luften. Det resulterer i en jevnere strøm av varmluft som effektiviserer oppvarmingen av maten.
Denne varmluftsfunksjonen er airfryerens største styrke. Ettersom ovnsrommet er betydelig mindre enn i en tradisjonell ovn, vil luften sirkulere raskere og dermed være mer effektiv. Fordi rotasjonshastigheten på den varme luften i ovnsrommet er så høy, vil det også gi en jevnere varme rundt maten. I motsetning til grillfunksjonen eller over- og undervarme, blir ikke maten varmet mer på én side enn en annen.
(De fleste airfryere har varmeelementer enten på toppen eller i bunnen av ovsrommet som varmer opp luften. Noen få airfryere har faktisk varmeelement inne ved viften, slik at maten ikke er utsatt for direkte termisk stråling. I disse ovnene er det i enda større grad luften som blir varmet opp, fremfor ovnsrommet og maten som står der.)
Termisk stråling eller strålevarme: De fleste airfryere har varmeelementer enten på toppen eller i bunnen av ovsrommet som varmer opp luften. Disse varmeelementene varmer matens overflate direkte gjennom strålingsvarme samtidig som luften blir varmet opp. Mange airfryere har en skinnende overflate i ovnsrommet nettopp av denne grunnen. Slike overflater kan reflektere nesten 90% av strålene tilbake, i motsetning til en mørk overflate som absorberer strålene. Termisk stråling er ofte grunnen til at du må snu maten i en airfryer. Varmeelementet varmer nemlig maten dirkete, i motsetning til i en ren varmluftsovn der luften blir varmet opp og indirekte varmer opp maten.
Konduksjon:
Konduksjon beveger varme gjennom masse, ved at varme molekyler varmer opp kalde nabomolekyler. Der hvor strålevarme og varmluft (konveksjon) varmer opp utsiden av maten, varmes innsiden av maten via konduksjon. Du har sikkert opplevd at den varme kaffen varmer koppen din, og helt ut i fingrene. Varmen ledes nemlig gjennom et medium til et annet, og det er dette som kalles konduksjon.
Det meste av mat har dårlig konduktivitet. Det er derfor kyllingen fortsetter å varmes selv etter at du har tatt den ut av ovnen. Kobber derimot, har god konduktivitet. Den blir raskt varmet opp, slik at en varm kobbergryte fører varme mer eller mindre direkte over i maten. På samme måte avkjøles også en kobbergryte raskt når du fjerner den fra varmen. Materiale som blir brukt i en airfryer er derfor viktig. De fleste panner og kurver som lages til airfryer er av mørke materialer ettersom disse absorberer varmen og slik varmer opp maten. Noen airfryere satser i større grad på kurver som er perforert, slik at det luftstrømmen i ovnsrommet i større grad enn konduktiviteten, varmer maten.
Dette var del 1, av serien "Absolutt alt du trenger å vite om Airfyer". I neste innlegg vil blant annet ta opp sprørsmålet: -Er Airfryer sunnere?